Jørn

  • Feigt og dobbelmoralsk

    Idag passer godt å skrive om dette, jeg er bånnsliten og forbanna. Så da er det en god anledning å få ut litt grums 🤯

    Først vil jeg forklare litt, da jeg føler svarene jeg får der jeg henvender meg tydelig bærer preg av forutinntatte holdninger og konklusjoner.

    Det virker som om mange tror at mine henvendelser dreier seg om penger jeg mener jeg skulle hatt. Derfor skal jeg prøve å forklare litt, selv om jeg vet at de som ønsker å misforstå fint klarer det.

    Jeg er selvfølgelig frustrert fordi Gjensidige ikke betalte meg det jeg mener jeg skulle hatt. Jeg er også forbannet for alt de kunne gjort for å spare meg ekstra krefter og penger. Folk kan lese mer om det andre plasser.

    Men alt handler ikke om penger, alt handler ikke om meg. Det er så utrolig mye som er viktigere en denne saken.

    Vis folk fortsatt ikke tror meg, så skal jeg ta noen eksempler.

    Tror folk virkelig at dersom penger betydde alt i saken min at jeg hadde sagt til avisen at jeg sikkert har gjort noe juridisk feil?

    Tror folk virkelig at jeg hadde fortalt alt til media om både det som er til min fordel og alt som ikke er det?

    Tror folk virkelig at jeg offentliggjør medisinske besøk, såkalte diagnoser osv vis penger var alt?

    Tror folk virkelig at jeg ville fortalt om ting som føles både pinlig og vanskelig i all offentlighet dersom penger var motivet?

    Dersom penger var det viktigste, så hadde jeg holdt kjeft, tenkt på meg selv og gjort alt for å sitte igjen med noe.

    Kan noen tørre og tenke tanken at jeg faktisk bryr meg om andre? Og at jeg mener prinsippene er viktigere en penger?

    Tror folk virkelig at jeg ikke tenker at det jeg skriver kan ha negative konsekvenser for meg. Jeg er konstant redd for at noe av det jeg skriver skal gi noen et grunnlag for å anmelde meg for et eller annet. Men jeg er også redd for å ha dårlig samvittighet, dersom jeg ikke forteller og prøver å forhindre at andre opplever lignende.

    Jeg kunne jo bare holdt kjeft, jeg velger det jo selv. Dette tenker nok mange. Og det kunne jeg, men da synes jeg at jeg hadde vært feig.

    Jeg er sikker på at det sitter jurister, forsikringsansatte og andre med ”heilavede” og rister på hodet over mye av det jeg legger ut. Og jeg forstår dere veldig godt, vis det viktigste er sak, paragrafer, tolkninger og penger.

    For meg var det viktig fra begynnelsen av å få frem hvordan slikt foregår og hvordan det fungerer i praksis. Jeg kjenner nok av folk som kunne hjulpet meg å formulert klager og krav på en ”ordentlig” måte.

    Men for meg og min troverdighet så har det vært viktig å gjøre mest mulig selv. Nettopp fordi de aller fleste kunder og folk ikke er ”proffer”.

    De fleste som havner i min situasjon befinner seg ofte på et stadie i livet der de ikke er på topp helsemessig.

    Etter alt jeg opplevde så fikk jeg sjokk og jeg blir enda overrasket over svar og mangelen på svar.

    Vis noen tror jeg synes det er kjekt å rette kritikk mot forsikringsselskap, ”systemet”, idrettsforbundet, håndballforbund osv, så kan jeg avkrefte det.

    Jeg hater det.

    Mest av alt hater jeg at det alle disse plassene jobber mange bra mennesker som gjør en viktig og god jobb. Derfor håper jeg alle disse klarer å skille mellom kritikken mot selskap og organisasjoner og personlig kritikk. Dette glemmer jeg ofte at folk kan føle, dette kommer nok av at når en driver idrett så er en vandt med å skille dette.

    Det jeg synes er feigt og dobbeltmoralsk er måten enkelte reagerer på mine henvendelser.

    Idrettsforbundet, håndballforbund, friidrettsforbund osv disse fronter jo idrettens verdier, dette skal jo også gjelde samarbeidspartnere . Men slik tror ikke jeg det er, jeg tror penger trumfer det meste, jeg blir hvertfall veldig mistenksom, når de svare meg eller ikke svarer meg.

    De er kjappe med å si de ikke kan kommentere enkeltsaker mellom meg og et selskap. Da vet jeg jo at de ikke har lest det jeg har skrevet.

    Dersom de mener det jeg har skrevet hverken er mobbing eller diskriminering av psykisk helse, så kan de vel bare skrive det? Jeg kan jo legge frem mer, men det burde være unødvendig.

    Jeg synes det er feigt at de ikke tar klare standpunkt, men kommer med forklaring på hvorfor det ikke er deres ansvar, at jeg må kontakte andre, at det er travelt eller bare skriver hvor flott samarbeid de har med Gjensidige.

    Jeg tror jeg forstår hvorfor, akkurat som jeg tror jeg forstår hvorfor ikke Gjensidige vil besvarere så mye. Det er vel klassikeren å ikke svare på noe som kan bli brukt mot deg.

    Da er det bedre å unnvike å svare eller bruke en eller annen paragraf som gjør at slike ting ikke må besvares.

    Noen av de jeg har snakket med har sagt at ”du blir ikke fornøyd uansett hva vi sier” . Dere kan begynne med å besvare spørsmålene jeg stiller , så kan vi heller se derfra.

    Kanskje jeg må komme med formelle krav iforhold til penger for å få svar? Må det være noe økonomisk for at det er verdt å bruke tid på?

    Holdningen ovenfor meg og hva jeg har fortalt er umulig å ta feil av.

    Jeg mener jeg har dokumentert mer en nok at det foregår mobbing og diskriminering av psykisk helse fra Gjensidige. Jeg mener med dette at idretten burde vært ute og tatt klar avstand fra dette firmaet og andre som gjør lignende.

    Dersom de mener jeg har feil og at dette ikke er noe å bry seg med. Ja da må de ikke være feige, da må de komme med sine konklusjoner om meg, så har jeg noe å forholde meg til.

    Det er dobbeltmoralsk og fronte viktige verdier, men å unnvike tilbakemeldinger.

    Slik jeg ser det, så tror jeg idretten vil samarbeide og ta imot penger fra hvem som helst, så lenge de har nok ”positiv” dokumentasjon som kan døyve kritiske spørsmål.

    Er det slik, så er det bedre å bare komme med standpunkt istenfor dobbeltmoralsk fjas om verdier og holdninger.

    Dette er skrevet av en frustrert mann, eventuelle faktafeil og slurv får dere bare akseptere.

    , , , ,

  • ”Alt” som irriterer

    Vanskelig å få med alt, da det kan variere fra dag til dag, men skal prøve å få med noe av det som har irritert over tid 🤔

    Jeg skriver som jeg opplever og tenker. Noe kan dokumenteres og noe er synsing. Noe er personlig og noe er generelt.

    Jeg har de siste årene hatt mye tid til å tenke, oppleve og reflektere over saker som jeg før ikke brukte så mye energi på.

    Jeg har frivillig og ufrivillig havnet i situasjoner som har gjort at jeg har lest og undersøkt ting jeg aldri har gjort før.

    Jeg har vært naiv og jeg opplever mye av befolkningen som naiv for mye av det som foregår rundt omkring.

    Det er en enorm flokkmentalitet på hva som er ”sosialt akseptert” og hva som ikke er. Mange meninger og saker å klage på er akseptert av ”flokken” mens mange med viktige meninger og tanker blir sett på som slitsomme. ”Flokken” følger meninger som er ”sosialt akseptert ” . Tror det er veldig mange fornuftige og smarte innspill som ikke blir hørt, fordi det bryter med ”normalen” og forutsetter at noen fra ”flokken” må ta upopulære standpunkt eller stille ubehagelige spørsmål. Dette kan jo gi både profesjonelle og sosiale utfordringer og kanskje konsekvenser. Dette oppleves ubehagelig og derfor er det naturlig og sosialt akseptert å la være. Dette mine damer og herrer er en form for angst. Mange har lyst, men velger å unngå ubehaget. Akkuratt det samme som skjer når folk opplever angst, de har gjerne lyst å gjøre noe, men orker ikke ubehaget og står over. Så er det igang, velger det samme igjen, og så før en vet ordet av det så har man en angst lidelse. Min påstand er at mange som følger ”flokken” gjør dette i hovedsak av angst for å være anderledes.

    Jeg er jo ”naver” så jeg har ikke en ”sosialt akseptert” situasjon som gir meg rett å klage. Jeg vil si at Nav er en av plassene jeg stort sett har hatt positive erfaringer med, men her vet jeg det er forskjellige erfaringer.

    Jeg sitter med et intrykk av at ”flokken” måler hvor frisk du er og hvilken fremgang du har basert på hvor mange prosent du har begynt å jobbe. Dette må jo være noe av det dummeste jeg vet. Hvor mange prosent en jobber eller ikke har veldig lite med hvor frisk du er. Vis dette er måleenheten folk bruker, så burde de tatt en titt på statistikk over medisinbruk i Norge. Det går veldig mange rundt å jobber i alle type yrker som både er avhengige av medisiner, misbruker medisiner eller driver med annet misbruk. Folk kan gjøre dette fordi de liker jobben sin eller for de ønsker å opprettholde fasaden. De som tror doping bare brukes av idrettsutøvere og ikke av ”vanlige” for å bedre prestasjoner, leve opp til forventninger, tjene mer osv. De som tror det, de er veldig naive. Vis folk ser på litt statistikk iforhold til psykisk helse, vil de også forstå at disse som er med i statistikken, de må jo være en plass. Ja stort sett overalt i samfunnet. Så hvor mye noen jobber er bare et tall, det har veldig liten verdi i å måle hvordan helsa er.

    I mitt tilfelle så var det slik at når jeg havnet på nav, så stopper ikke alt opp rundt. Jeg havnet der for å bli bedre, men alt ”vanlig” fortsatte som før. Samfunnet var nedstengt for meg også, barn ble syke, fritidsaktiviteter fortsatte etterhvert, lekser forsette osv. Selv om jeg er ”naver” så fortsetter hverdagen. Mange av dagene som folk tror du sitter hjemme å ser Netflix blir brukt til det samme som før, ting havner ikke på pause. Men det er jo ikke ”sosialt akseptert” å klage. Tenk vis jeg som naver skulle klaget på at jeg ikke fikk mer støtte når jeg var hjemme alle dagene ”flokken” ønsket at kona mi var på jobben som lærer. Jeg ”måtte” fint holde kjeft, men ”sosialt akseptert” var det å klage hvor tøft det var for ”friske” , hvordan hjemmekontor og lite sosialt påvirket deres mentale helse.

    Det er ”sosialt akseptert” for alle å klage på høye strømpriser, men som ”naver” bør en ikke klage. Men folk som er ute å spiser på restaurant flere ganger i uken og tjener en ”månedslønn” på Nav på et kvarter, de har lov, for de er en del av ”flokken”.

    Vi nordmenn skryter mye av at vi er et demokrati og at folket har rettssikkerhet. Jeg begynner å tvile på begge deler. Jeg opplever på ingen måte at loven er lik for alle. Tvert imot opplever jeg at vi ligner mer og mer på slikt jeg har sett på filmer og dokumentarer. Jeg opplever at rettssikkerheten blir utnyttet av de rike og mektige. De som har mye penger og makt får bruke rettsvesenet som ”unnskyldning” til at folk har sikkerhet. Skal avgjørelser i retten ha noen som helst rettferdighet, så må jo begge parter stille likt, uavhengig av makt og bankkonto. Hvordan kan en sak bli rettferdig behandlet vis en part har nesten ubegrenset midler, ubegrenset tid og krefter. Dette skal altså være rettferdig i møte med en ”svak” uten penger? Spar meg, det blir i de fleste tilfellene som å sette opp en fotballkamp mellom Man City mot et dovendyr 😴 Så denne sikkerheten mener jeg i større og større grad blir brukt som ”alibi” for de ”store”.

    Når det blir avdekket store feil og lovbrudd i de ulike ”systemene” , så føler jeg at det første som skjer er å finne ut måter å ikke ta ansvar. Så er det å sette ned utvalg, granskninger osv. Her skal kanskje en del av de som skal bidra sjøl ha vært innblandet i lignende. Så drar det ut, kommer en rapport og det fortsetter som før. Jeg har alltid trodd at retten og juss handlet om sannheten, men mitt inntrykk er at mange innen dette er så smarte og gode til å tolke og vri på regler, at sunn fornuft blir under deres nivå.

    Vi har jo stemmerett og befolkningen velger hvem som skal styre landet. Jeg synes det er forferdelig at barnehager, skoler og foreldre prøver å lære opp barna til ærlighet, snakke fint til hverandre, ikke lyve, ikke slenge dritt osv. Så ser du hvordan politikere snakker på TV. De får spørsmål og svarer på noe annet. De blir tatt i løgn og botforklarer. De slenger dritt om andre. De spiller på folks følelser for å få velgere, men driter i det etterpå osv.

    Jeg har prøvd å sette meg litt inn i det når der er valg. Problemet er at som regel så ender jeg opp på et parti, så viser det seg at dette partiet er ”På lag” med det partiet jeg liker minst. Så da bør jeg gjerne stemme på det partiet jeg liker 3. best, fordi dette er på et bra ”lag” ? Dette blir i mitt hode bare rot, og jeg skjønner ikke bæret av dette systemet 🤔

    Nå orke eg isje skriva mer, men håper noe gav mening. Og det er lov å endre meninger og det er lov å ha feil.

    Det er mye som er bra også, og jeg skal dele ut hyllest også, men det var ikke på dagens agenda 👋

    God helg 😎

  • Derfor boikotter jeg håndball EM for kvinner

    Før jeg forteller hvorfor, så er det viktig å presisere at dette er min holdning. Hva andre gjør og mener om saken påvirker ikke min holdning eller hva jeg tenker om dem. Viktig å skille sak og person. Heldigvis har jeg vært mange år i lagsport, så jeg er vandt med å omgås og samarbeide med folk med et vidt spekter av meninger og holdninger 👍

    Jeg har også følgt med Håndball så lenge jeg kan huske og håper selvfølgelig alltid at Norge vinner.

    Allikevel så håper jeg at folk leser min mening.

    Mange tenker nok at jeg bare er en bitter fyr som er sur for at jeg ikke fikk forsikringsoppgjør og gjør alt for å ”ta igjen”.

    Det går helt fint at folk gjør det, men jeg håper de leser alt jeg har lagt ut før de trekker konklusjoner.

    De som tror det fortsatt, kjenner helt sikkert ikke meg 👋

    Så her er grunnene til at jeg boikotter:

    1. På generelt grunnlag så synes jeg det er helt feil at et landslag i en lagsport i det hele tatt skal ha sponsorer på drakten. Dette er et lag for hele Norge, da må draktene være nøytrale.

    2. Min egen opplevelse av Gjensidige og alt jeg har lagt ut, mener jeg viser både mobbing og diskriminering av psykisk helse. Om jeg er den eneste som opplever lignende, Jeg tror ikke det. Men vis det var slik, så er vel jeg like viktig som alle andre? Dette er tema som det skal være nulltoleranse for i idretten. Før meg å få den logoen rett i trynet når jeg skal se noe jeg liker oppleves forferdelig.

    3. Gjensidige sine eierinteresser, samarbeidsavtaler osv, synes jeg ikke er greit. Her vil et kjapt google søk vise dere hvor mange plasser de er involvert. Her finnes det sikkert et virvarr av juss som jeg ikke har ”heilavede” på. Men slik jeg forstår det, så har Gjensidige blant annet kjøpt Flyt som krever inn bompenger 😴

    4. De feige svarene eller mangelen på svar fra idretten. Her venter jeg på noen svar, men vet de har lest mailene. Derfor vil jeg komme med en egen oppsummering av svarene.

    Jeg tror også at alle samarbeid Gjensidige har , gjør at mange av de som kunne gravd i dette og stilt kritiske spørsmål ikke tør eller får lov.

    Media er flinke til å stille spørsmål og grave om mye, men for meg virker det som Gjensidige heller får markedsføring alle veier av de største mediene.

    , , , ,

  • Manchester

    Fikk endelig reist på fotballtur med eldste sønnen min ⚽️

    Var tidlig ute å kjøpte billige billetter til kampen mot Sheriff. Fly blei kjøpt me Sas poeng og fint hotell blei bestilt t 3 netter for prisen av 2.

    Det e alltid fasinerende å komme til England, taxi sjåførene vil stort sett alltid snakke fotball og folk er veldig høflige i måten å snakke på.

    På hotellet la vi merke til at det sto en del folk utenfor og ventet på noen. Senere så vi at det ble signert mye autografer, etter litt research fant jeg ut at det var Roger Glover fra Deep Purple som var på vei til konsert.

    Morgenen etter satte han seg tilfeldigvis ned på nabobordet på frokosten. Som høflig mann fra Sandnes så spurte jeg om å få autografen og bilde når han var ferdig å spise. Hyggelig som han var kom han bort 10 min senere og signerte autograf og stilte opp på bilde med både meg og sønnen👍👍

    Kampen var en stor opplevelse for både meg og sønnen. Og at de vant 3-0 gjorde kvelden magisk. Utenom stemningen når United scoret så var det en vanvittig stemning der vi satt når et papirfly seilte fra bakerste rad og ned på gresset 😂 At dette var forsøk nr 1000, at folk hadde blitt truffet i hodet og at vaktane var rasende så ikke ut til å være noen demper på feiringen.

    Fikk også besøkt 2 museer, spist på restaurant, shoppet fotballdrakter og mye mer.

    Å reise på fotballkamp i England er en opplevelse, en trenger ikke være intressert en gang for å bli fasinert. Alt i alt en stor opplevelse ⚽️⚽️

  • Å bli mobbet av Gjensidige

    For første gang i livet mitt har jeg følt meg mobbet. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan andre føler når de blir mobbet, men følelsen jeg har hatt, har vært ny og forferdelig.

    Jeg håper folk gir meg beskjed omgående vis noe jeg gjør eller sier føles som mobbing. Jeg håper også at vis noen har følt det på den måten før, gir meg beskjed slik at jeg kan beklage å lære.

    I Gjensidige har jeg fått erfare hvordan et stort selskap og mange personer både lyver, bryter rettighetene mine, vrir på alt jeg sier, ignorerer spørsmål, får meg til å føle meg dum, sier jeg gjør feil uten å si hva som er rett, bevisst sender alt videre til en person som ikke vil svare, osv.

    I tillegg bruker de mye penger på å reklamere for seg selv, noen av reklamene er direkte motstridende iforhold til hvordan de behandler meg.

    Dette gjør at alle disse reklamene vekker vonde følelser og føles som en fortsettelse på mobbingen.

    For ca 1 mnd siden skrev jeg mailen under. Da det virker som jeg ikke har rett på å føle meg mobbet, så satte jeg inn noen eksempler i mailen. Sendte også til noen som samarbeider med de. Ingen svar selvfølgelig.

    Snart skal Norge sitt landslag i håndball løpe rundt med denne logoen. Det blir uten meg som seer. Mitt landslag ville aldri reklamert for et selskap som fra øverste hold driver med mobbing mot kunder.

    , , , ,

  • ADHD ?

    Dette blir til stadighet brukt mot meg.

    Høsten 2010 ba jeg fastlegen om henvisning for å få prate med en psykolog. 

    Jeg kom inn på DPS ca 3 måneder senere, da husket jeg knapt hvorfor jeg skulle dr. Men bestemte meg for å gå. Jeg trodde jeg skulle få prate med en psykolog.

    Min opplevelse:

    Jeg kommer der og innledningsvis spør han om mye om meg og hverdagen min.

    Jeg forteller om dette og prøver å formidle ting som har vært utfordrende,  her snakker jeg jo ikke om alt som er gøy, bra, osv.

    Det går kjapt over til masse spørsmål og skjema og jeg føler dette ikke er i nærheten av det jeg tenkte jeg skulle. Jeg hater slike skjema og spørsmål.  Jeg prøver å svare, men blir mest forvirret og irritert, jeg trodde jeg skulle snakke med en psykolog. Men det er en sosionom som stiller en haug med spørsmål.

    Etter ca 4 timer sier vedkommende at jeg kanskje har ADHD.  Jeg er visstnok helt i nedre skikte på skalaen som kvalifiserer til det og de vil jeg skal ta medisin. 

    Jeg er 27 år og har snakket med en jeg aldri har møtt i noen få timer. 

    ADHD har aldri før vært et tema hverken på skole, barnehage,  jobb, idrett , hjemme eller noen andre plasser. Jeg har foreldre som jobber i skolen og som har hatt utallige elever med denne diagnosen,  aldri har foreldrene mine mistenkt at jeg har ADHD.

    Men denne personen jeg snakker med i noen timer vil ha meg på medisin.

    Jeg opplever dette utrolig useriøst og er sjokkert hvordan dette foregår.

    Jeg avslutter hos dps,  diagnosen derfra er ADHD? Altså ikke sikker. Jeg begynner ikke på medisin og DPS skriver at jeg ikke trenger behandling. 

    I 2020 en gang etter utallige timer hos en psykolog,  etter uttallige gjennomganger av livet mitt og ulike mulige problem.  Da tar han for første gang opp at jeg kan ha ADHD ,  da har jeg gått lenge sykemeldt og jeg stoler på hans tilbakemelding basert på alle timene vi har pratet og gått igjennom ting. Jeg prøver medisin og har effekt.  Doseringen er lav.

    Jeg slår meg til ro med at jeg har ADHD, men det er vanskelig å være sikker, da alt av symptomer jeg har hatt før i livet og nå, kun kommer når jeg er mentalt sliten.

    Derfor står ADHD diagnosen i papirene mine, og det blir brukt mot meg at jeg skulle vist dette og informert om dette i 2010🤯

    Husk at det var et spørsmålstegn bak dette i 2010.

    Dette spørmålstegnet forsvinner til stadighet når jussen kommer inn.

    Det som er viktig for folk å forstå, er at selv om det i 2010 var en mulig diagnose, altså at jeg i forhold til et skjema er i nedre skikte på en skala. Og at alle vet 4 timer med en totalt ukjent , på ingen måte er slik man utreder en slik diagnose. På tross av dette, så bruker både det offentlige og forsikringsselskapet dette imot meg for alt det er verdt.

    En fra Gjensidige
    Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
    Hva som faktisk står i DPS sine papirer

    , ,

  • Jeg skjønner dere

    Tidligere har jeg som sikkert mange andre tenkt at de som klager på systemet når en er syk kanskje er bitre eller bare frustrerte. Dette er en typisk ting som mange har ”heilavede” på, så lenge det ikke rammer en selv.

    Til alle dere som opplever utfordring og motarbeidelse av systemet, så vil jeg bare si at jeg skjønner og ser helt annerledes på dette nå. Alle dere som tapper dere for krefter for å få det dere har krav på har min fulle sympati.

    Når en havner i en situasjon der hverdagen blir snudd opp ned pga helseutfordringer så er det en del ting som motarbeider mennesket som skal bli bedre.

    Det viktigste vis en skal få bedre helse er å akseptere situasjonen, bruke utgangspunktet og se fremover. Det kan ta lang tid å komme dit og det er veldig ulikt fra person til person hva utfordringene er. Men her er noe jeg har reagert på de siste årene.

    Psykologer jeg har snakket med sier det handler mye om å legge ting bak seg, akseptere, være tilstede i øyeblikket og jobbe fremover. Dette er jo sikkert bra, men utfordringene jeg hele tiden har møtt er :

    Man kommer stadig i situasjoner hvor man må forklare situasjonen på ny, man må hele tiden vende tilbake til hvorfor en befinner seg i situasjonen. Hos lege må en si noe, hos Nav må en si noe, til forsikringsselskapet må en si noe. Så får man stadig nye personer å forholde seg til. Jeg føler en hele tiden må forklare og forsvare hvorfor situasjonen er som den er.

    Dette forsinker eller hindrer fremgang. I perioder gjør det mennesket sin situasjon verre .

    I tillegg opplever man å ikke bli trodd eller at de ulike plassene en må forholde seg til gir forskjellige og motstridende råd.

    Når feil blir begått, så må en forsvare seg selv og selv klage.

    Det er forventet at pasienten er klar over og leser igjennom og klager vis en ser feil i journal. Personlig har jeg til tider vært utslitt av den minste helsevisitt og det siste jeg kunne tenkt meg er å lese journaler.

    Kommer en i situasjoner der en skal ha noe igjen, da blir et hvert journalnotat tolket og brukt mot deg. Jeg har lest igjennom alle mine journaler og notater og de er full av motstridigheter. Jeg har fått forskjellige råd og konklusjoner fra helsepersonell på samme tidspunkt.

    Blir så forbannet når jeg skriver dette at jeg må holde det kort.

    Slik systemet er nå og slik forsikringsselskaper og klageorgan kan holde på, da bør alle som blir sykemeldt over tid få tildelt advokat på statens regning og en overordnet kontaktperson som holder orden på alt denne personen skal ha oversikt over mens personen prøver og bli bedre.

    Ellers så gjør systemet og forsikringsselskap manges utfordrene situasjon verre !!

    , , ,

  • Hva som egentlig skjer vis en klager

    Vis det rettes kritikk mot noen bedrifter eller instanser så vil disse forsvare seg med at de har gode systemer og rutiner for å behandle klager.

    Jeg skal ta en kjapp oppsummering i hvordan dette egentlig fungere.

    Først vil jeg si at jeg har full forståelse for at fastleger gjør feil eller glemmer ting. Jeg håper det blir gjort endringer for å gjøre arbeidshverdagen til fastlegene mye bedre.

    Men det er visstnok bare klager som kan gi meg som pasient noe tilbake for ekstra belastning og feil. Samtidig er det viktig å gjøre med tanke på andre som opplever lignende og for at ”systemet” skal bli klar over utfordringer.

    Jeg har jo allerede skrevet mye om hva som skjer vis en klager til Gjensidige, det kan de som er interessert lese i tidligere stiler.

    Her kommer litt om det offentlige:

    Jeg klaget til Statsforvalteren på min tidligere fastlege som glemte å sende henvisninger osv.

    Statsforvalteren konkluderte med at legen hadde gjort feil og gav legen 5 uker på å besvare. Legen lot være å svare og saken ble avsluttet som læring??

    Jeg sendte så en søknad om erstatning til NPE fordi jeg i perioden jeg ventet på å komme inn på henvisningen brukte masse penger på privat helsehjelp. NPE konkluderer med at det er skjedd en svikt og at henvisning er sendt 9 måneder for seint. Men dette er altså ikke nok til å ha rett på erstatning for penger brukt.

    Klaget, fikk avslag og klaget videre til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

    Som ventet er svaret likt og dersom jeg skal klage på dette så må jeg ta det til retten.

    Min lærdom oppi dette er at slike klageorgan osv kun er til for å trenere, gjøre det vanskelig og for at de skal beskytte seg selv.

    Havner en i situasjoner der en skal klage eller kreve erstatning eller søke forsikring for noe som gjelder psykisk, så bør en ha penger til advokat og mye krefter. Sikkert andre som opplever det anderledes, men jeg er mildt sagt sjokkert over hvordan dette egentlig fungere.

  • Topp 2 plasser å reise til

    Har fått reist en del opp igjennom årene. Har besøkt mange plasser både innenlands og utenlands. Og av alle plasser eg har vært så er det to plasser som skiller seg klart ut.

    Den første plassen vil eg sei har verdens fineste strand. Det er selvfølgelig Brusand. Her har eg tilbragt utallige timer oppigjennom årene. Krabbesnøre, fisking, bading, sanddyner osv. Alt på en plass 😎

    Den andre plassen har enormt med vær, mye fiskemuligheter og ligge nærme mye gøy å besøke. Her snakke eg selvfølgelig om Lillehavn.

    Felles for begge plasser er at det er i nærheten av sjøen. Begge plasser er relativt kort avstand fra Sandnes.

    Kunne skrevet mye om begge plassene, men eg er på ingen som helst måte noe reisebyrå.

    Begge plassene er slik at jo oftere en besøker dem, jo bedre blir de. Og hver gang jeg reiser hit gleder jeg meg. Til tider både føler og oppfører jeg meg akkurat som jeg gjorde når jeg var barn og ungdom.

    Så selv om det finnes mange kjekke reisemål, så ligger mine topp 2 innenlands og i overkommelig avstand for både korte og lengre turer.

    God helg 😎

  • Løft blikket

    Dette er budskapet til verdensdagen for psykisk helse.

    Det første som bør gjøres vis en løfter blikket er at vi ”ser oss selv i speilet”. Dette gjelder både enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner, idrettslag osv.

    Jeg jobber hele tiden etter å bli bedre medmenneske og se folk rundt meg. Etter å ha fått kjenne det selv på kroppen, så har jeg fått et helt annet syn på psykisk helse. Men jeg lykkes jo ikke hele tiden, jeg fortsetter å gjøre feil. Både ovenfor meg selv og andre. Men jeg ønsker å bli bedre.

    Og vis en virkelig ønsker å bli bedre, så må en og tåle tilbakemeldinger. Derfor håper jeg alltid at dersom noen føler at noe av det jeg sier, skriver, gjør eller har gjort, sårer dem eller oppleves vanskelig. Ja da håper jeg dere sier ifra. For selv om dette kan være vondt, så gir det meg en mulighet til å bli bedre, det gir meg en mulighet til å forklare eventuelle misforståelser, eller en mulighet til å beklage.

    Skal en bli bedre til noe, så må en tåle sannheten og en må tåle å feile, men aldri slutte å prøve.

    Skal en bli bedre så må en og tåle å si ifra når man mener noe er galt, en må tørre å stille ubehagelige spørsmål og få ubehagelig svar.

    Skal en bli bedre så må en og være villig til å hjelpe, selv om det koster penger, krefter, tid og går utover ting en heller ville gjort.

    Ingen kan hjelpe alle, ikke alle kan hjelpe andre, men mange kan gjøre litt mer.

    På dager som dette, der man skal rette ekstra fokus på noe viktig. Ja på slike dager er det mange bedrifter, organisasjoner, enkeltpersoner osv som benytter anledningen til å bygge opp sitt eget merkenavn og omdømme med å legge ut hvor viktig dette er.

    Til alle dere som gjør det, så er det viktig å vise troverdighet med det dere legger ut. Dette er et viktig tema hver dag, hele året!!

    Vis dere virkelig setter budskapet høyt, ja da må hver eneste tilbakemelding tas på alvor og dere må vise hver dag at dere tar dette på alvor og ønsker å bli bedre. Ikke bare når det passer.

    Ønsker alle en fin dag og en ekstra tanke går til alle som kjemper den daglige kampen med psykisk helse💪💪 Jeg heier på dere 💪💪💪

    , , ,