Vanskelig å få med alt, da det kan variere fra dag til dag, men skal prøve å få med noe av det som har irritert over tid 🤔

Jeg skriver som jeg opplever og tenker. Noe kan dokumenteres og noe er synsing. Noe er personlig og noe er generelt.

Jeg har de siste årene hatt mye tid til å tenke, oppleve og reflektere over saker som jeg før ikke brukte så mye energi på.

Jeg har frivillig og ufrivillig havnet i situasjoner som har gjort at jeg har lest og undersøkt ting jeg aldri har gjort før.

Jeg har vært naiv og jeg opplever mye av befolkningen som naiv for mye av det som foregår rundt omkring.

Det er en enorm flokkmentalitet på hva som er ”sosialt akseptert” og hva som ikke er. Mange meninger og saker å klage på er akseptert av ”flokken” mens mange med viktige meninger og tanker blir sett på som slitsomme. ”Flokken” følger meninger som er ”sosialt akseptert ” . Tror det er veldig mange fornuftige og smarte innspill som ikke blir hørt, fordi det bryter med ”normalen” og forutsetter at noen fra ”flokken” må ta upopulære standpunkt eller stille ubehagelige spørsmål. Dette kan jo gi både profesjonelle og sosiale utfordringer og kanskje konsekvenser. Dette oppleves ubehagelig og derfor er det naturlig og sosialt akseptert å la være. Dette mine damer og herrer er en form for angst. Mange har lyst, men velger å unngå ubehaget. Akkuratt det samme som skjer når folk opplever angst, de har gjerne lyst å gjøre noe, men orker ikke ubehaget og står over. Så er det igang, velger det samme igjen, og så før en vet ordet av det så har man en angst lidelse. Min påstand er at mange som følger ”flokken” gjør dette i hovedsak av angst for å være anderledes.

Jeg er jo ”naver” så jeg har ikke en ”sosialt akseptert” situasjon som gir meg rett å klage. Jeg vil si at Nav er en av plassene jeg stort sett har hatt positive erfaringer med, men her vet jeg det er forskjellige erfaringer.

Jeg sitter med et intrykk av at ”flokken” måler hvor frisk du er og hvilken fremgang du har basert på hvor mange prosent du har begynt å jobbe. Dette må jo være noe av det dummeste jeg vet. Hvor mange prosent en jobber eller ikke har veldig lite med hvor frisk du er. Vis dette er måleenheten folk bruker, så burde de tatt en titt på statistikk over medisinbruk i Norge. Det går veldig mange rundt å jobber i alle type yrker som både er avhengige av medisiner, misbruker medisiner eller driver med annet misbruk. Folk kan gjøre dette fordi de liker jobben sin eller for de ønsker å opprettholde fasaden. De som tror doping bare brukes av idrettsutøvere og ikke av ”vanlige” for å bedre prestasjoner, leve opp til forventninger, tjene mer osv. De som tror det, de er veldig naive. Vis folk ser på litt statistikk iforhold til psykisk helse, vil de også forstå at disse som er med i statistikken, de må jo være en plass. Ja stort sett overalt i samfunnet. Så hvor mye noen jobber er bare et tall, det har veldig liten verdi i å måle hvordan helsa er.

I mitt tilfelle så var det slik at når jeg havnet på nav, så stopper ikke alt opp rundt. Jeg havnet der for å bli bedre, men alt ”vanlig” fortsatte som før. Samfunnet var nedstengt for meg også, barn ble syke, fritidsaktiviteter fortsatte etterhvert, lekser forsette osv. Selv om jeg er ”naver” så fortsetter hverdagen. Mange av dagene som folk tror du sitter hjemme å ser Netflix blir brukt til det samme som før, ting havner ikke på pause. Men det er jo ikke ”sosialt akseptert” å klage. Tenk vis jeg som naver skulle klaget på at jeg ikke fikk mer støtte når jeg var hjemme alle dagene ”flokken” ønsket at kona mi var på jobben som lærer. Jeg ”måtte” fint holde kjeft, men ”sosialt akseptert” var det å klage hvor tøft det var for ”friske” , hvordan hjemmekontor og lite sosialt påvirket deres mentale helse.

Det er ”sosialt akseptert” for alle å klage på høye strømpriser, men som ”naver” bør en ikke klage. Men folk som er ute å spiser på restaurant flere ganger i uken og tjener en ”månedslønn” på Nav på et kvarter, de har lov, for de er en del av ”flokken”.

Vi nordmenn skryter mye av at vi er et demokrati og at folket har rettssikkerhet. Jeg begynner å tvile på begge deler. Jeg opplever på ingen måte at loven er lik for alle. Tvert imot opplever jeg at vi ligner mer og mer på slikt jeg har sett på filmer og dokumentarer. Jeg opplever at rettssikkerheten blir utnyttet av de rike og mektige. De som har mye penger og makt får bruke rettsvesenet som ”unnskyldning” til at folk har sikkerhet. Skal avgjørelser i retten ha noen som helst rettferdighet, så må jo begge parter stille likt, uavhengig av makt og bankkonto. Hvordan kan en sak bli rettferdig behandlet vis en part har nesten ubegrenset midler, ubegrenset tid og krefter. Dette skal altså være rettferdig i møte med en ”svak” uten penger? Spar meg, det blir i de fleste tilfellene som å sette opp en fotballkamp mellom Man City mot et dovendyr 😴 Så denne sikkerheten mener jeg i større og større grad blir brukt som ”alibi” for de ”store”.

Når det blir avdekket store feil og lovbrudd i de ulike ”systemene” , så føler jeg at det første som skjer er å finne ut måter å ikke ta ansvar. Så er det å sette ned utvalg, granskninger osv. Her skal kanskje en del av de som skal bidra sjøl ha vært innblandet i lignende. Så drar det ut, kommer en rapport og det fortsetter som før. Jeg har alltid trodd at retten og juss handlet om sannheten, men mitt inntrykk er at mange innen dette er så smarte og gode til å tolke og vri på regler, at sunn fornuft blir under deres nivå.

Vi har jo stemmerett og befolkningen velger hvem som skal styre landet. Jeg synes det er forferdelig at barnehager, skoler og foreldre prøver å lære opp barna til ærlighet, snakke fint til hverandre, ikke lyve, ikke slenge dritt osv. Så ser du hvordan politikere snakker på TV. De får spørsmål og svarer på noe annet. De blir tatt i løgn og botforklarer. De slenger dritt om andre. De spiller på folks følelser for å få velgere, men driter i det etterpå osv.

Jeg har prøvd å sette meg litt inn i det når der er valg. Problemet er at som regel så ender jeg opp på et parti, så viser det seg at dette partiet er ”På lag” med det partiet jeg liker minst. Så da bør jeg gjerne stemme på det partiet jeg liker 3. best, fordi dette er på et bra ”lag” ? Dette blir i mitt hode bare rot, og jeg skjønner ikke bæret av dette systemet 🤔

Nå orke eg isje skriva mer, men håper noe gav mening. Og det er lov å endre meninger og det er lov å ha feil.

Det er mye som er bra også, og jeg skal dele ut hyllest også, men det var ikke på dagens agenda 👋

God helg 😎