-
Noen som har en jobb til meg?
Jeg har et ønske om å forsøke å jobbe igjen. Men jeg har ikke peiling på hva jeg kunne passet til. Eller jeg har peiling, men synes det er vanskelig å leite.
Jeg har forsøkt noen ganger å se på ulike jobber som ligger ute, men må innrømme at det er utfordrende.
Det står også ofte at du må sende inn søknader med CV og fortelle om deg selv. Det er også utfordrende , min CV inneholder et stort hull siden 2019.
Samtidig så er perioden med hull i CVen, den perioden jeg føler jeg har lært mest. Det er bare litt vanskelig å forklare sånn reint jobbmessig.
Jeg må også inrømme at jeg følte over lang tid at jobb var fryktelig slitsomt og det å tenke på, og snakke om jobb vekker mye følelser i meg.
Så utgangspunktet mitt i møte med stillingsannonser føles ganske utfordrinde.
Men jeg liker jo utfordringer, så derfor prøver jeg å se etter muligheter istedenfor hinder.
Det at jeg skal sitte å prøve å manøvrere å leite etter jobber som jeg kanskje kunne prøvd eller lese masse stillingsannonser som søker etter en haug med egenskaper og utdanning som jeg ikke innehar, føles ganske unyttig.
Derfor må jeg snu litt på det. Det kan jo være det er noen der ute som trenger en med min erfaring? Det kan jo være noen har et prosjekt der de mangler en som meg? Det kan jo være at jeg passer til noe jeg aldri har tenkt på? Det kan jo være noen som ikke har tenkt på at de trenger min erfaring, men så leser de dette og får en idé?
Mitt utgangspunkt er at jeg er ufør, men har lyst å forsøke å jobbe igjen. Om jeg klarer litt, middels , mye eller om det ikke funker, det vet jeg ikke før jeg har prøvd.
Jeg kunne sikkert skrevet mye, men er usikker på hva som er relevant. Så tenker jeg at iløp av de siste årene så har jeg skrevet såpass mye om meg selv at det bør være nok info. Så jeg tenker at de som eventuelt er interessert i meg har nok 👍
Til slutt vil jeg si at det viktigste for meg iforhold til en eventuell jobb er å føle meg ønsket for den jeg er og for det jeg kan.
Vis noen er interessert så kan de ta kontakt👍
-
Gi 8 minutter
Dette er temaet for verdensdagen for psykisk helse.
Jeg skulle ønske jeg var bedre å gi 8 minutter. For det er veldig mange som er flinke å gi meg 8 minutter. Så her skal jeg hvertfall prøve å skrive noe som tar ca 8 minutter å lese ( vis du leser i mitt tempo )
Jeg tror det å ringes å prate er veldig naturlig for mange og for andre vil det føles nesten umulig.
Det er viktig å huske på at slike temaer er godt ment og en god påminnelse for mange at vi kan bli bedre til å prate sammen.
Jeg håper at alle klarer å se på dette som et positivt fokus. Veldig mange befinner seg i situasjoner der det å gi 8 minutter er vanskelig. Det er helt greit, kanskje er det nettopp du som hadde fortjent å få 8 minutter litt oftere. Alle fortjener å bli hørt, sett og pratet med.
Jeg har mange ganger erfart at en prat med noen kan endre hvordan jeg føler meg. Samtidig har jeg også erfart at det kan være slitsomt. Men at folk bryr seg er jeg alltid takknemlig for.
Jeg tror mange kan synes det er ubehagelig vis noen forteller de at de har det vanskelig. Men vis vi tenker oss om, så er det et av de største komplimente vi kan få. At noen velger å fortelle deg at de har det vanskelig betyr jo at de har tillit til deg.
Det viktigste er jo at vi ikke dømmer hverandre, men at vi lytter og er nysgjerrige på det noen forteller. Jeg tror fortsatt at mye av grunnen til at folk ikke tør å åpne seg er at vi er redde for hvordan vi blir møtt og føler mye skam rundt det vi holder inne.
Jeg har selv tenkt mye på dette og kjent mye på de følelsene.
Jeg håper alle dere som har det vanskelig tør å fortelle hvordan dere har det til noen.
Jeg håper alle som blir fortalt av andre som har det vanskelig klarer å møte personene som medmennesker og ikke dømmer, men lytter. Husk at det er et kompliment når noen vil åpne seg for deg.
Jeg håper alle som har 8 minutter blir flinkere og gi.
Jeg håper alle dere som ikke orker og gi , jeg håper at dere får 8 minutter oftere.
Jeg er utrolig heldig som har møtt og blitt kjent med mange mennesker. Jeg er takknemlig på at jeg stadig opplever at folk er folk. Vi er ikke ting, penger, status, diagnoser, gjeld, utseende, osv . Vi er alle helt unike mennesker med forskjellige utgangspunkt.
Avslutningsvis vil jeg si at dette tok meg bare 2 minutter å lese, men jeg konkurrerer bare mot meg selv, og 2 minutter er mye bedre en 0. Husk å ikke ha for store forventninger når du gjør noe for å bli bedre.
Å gjøre noe er bedre en ingenting.
Ha en skamfri kveld👍
-
Sånn omtrent e d nå
Det e lenge siden eg har skreve ng. Koffer d har blitt sånn e eg litt usikker på.
Men uansett så skreiv eg denne for et halvt år siden : https://heilavede.com/2023/12/07/sann-omtrent/
Eg treffe fortsatt mange hyggelige folk som spør kossen det går, så her komme en liden oppdatering på denne.
For ei uga siden fikk eg et brev om at eg var innvilget 100% uføretrygd.
Eg var jo forberedt, men må innrømme at følelsene e veldig delt. Å lesa sånne brev trigge mye tanker og følelser.
Og eg har og lest og hørt mye kommentarer fra folk om temaet.
For kosen kan eg bli regna som ufør når eg kan trena, ver sosiale, gjør husarbeid, jobba dugnad, reisa på ferie osv. Ja kossen kan eg regnes som ufør når eg stort sett gjør d alle andre gjør utenom å jobba?
Mange lige å bruka disse eksemplene for å ”dømma” folk.
Eg har ingen behov for å forsvara meg sjøl, men sånn generelt så håpe eg at folk slutte å sette folk i ”bås” og snart klare å skjønna at alle e forskjellige.
Alle snakke og meine utifra egne erfaringer, og det gjør eg og. Samtidig så håpe eg at de siste årå har gitt meg mange erfaringer som har endra mine egne holdninger t ulike temaer.
Nå står det på et ark at eg e 100% arbeidsufør, men det e et utgangspunkt og sånn det e for øyeblikket.
Eg får bare stå på videre.
Og t alle dåkk som e ufør eller sykemeldt eller slite i det stille. Eg vet isje kos akkuratt du har det, men eg tror dåkk💪
Og t alle dåkk som snakke nedlatende om de som isje ser syke ut. Eg skjønne d kan ver vanskelig å skjønna, men tenk dåkk om.
Eg kan ver både frustrert og forbanna for alt eg isje får t, elle så kan eg ver stolt og glad for alt eg får t. Det svinge. Men eg e utrolig takknemlig for alt eg har av familie og venner. Og eg takknemlig for alle hyggelige menneskene eg møte.
God helg 😎
Et bilde dr e søle meg me mitt nye honnørkort😎 -
Vekk med skammen
Nesten hver gang jeg leser i media om psykisk helse så kommer ordet skam opp.
Jeg tror skam er noe mange føler på iforhold til egen psyke.
Jeg kan aldri si at jeg vet hvordan andre har det, vi er alle helt unike og selv om vi kan møte lignende utfordringer, så må alle være klar over at det er kun en selv som som føler og tenker.
Så når noen sier at de vet akkurat hvordan du har det, så stemmer ikke dette. Ingen vet akkurat hvordan du har det, men noen har gjerne opplevd lignende som du beskriver.
Skammen handler ofte om hvordan man tror andre tenker om en selv.
Jeg har hatt noen utfordringer som jeg har skammet meg over.
Jeg har tidligere skrevet en stil om min ”venn” OCD.
https://heilavede.com/2022/12/30/la-meg-presentere-en-venn/
En stund før jeg ble sykmeldte i 2019 så begynte dette å plage meg. Jeg hadde på dette tidspunktet ingen kunnskap om OCD. Og det plaget meg at jeg begynte å bli redd for tanker som jeg før aldri hadde brydd meg om.
Og jeg ville ikke dele de med noen og prøvde heller å bli kvitt dem (då kommer de selvfølgelig oftere).
Dette er en av fellene OCD får deg inn i. Av mange tusen tanker så begynner man å gi noen verdi. Hva sier dette om meg? Siden jeg reagere slik så må tankene bety noe? Begynner jeg å bli gal?
Det som jeg synes er litt uderkommunisert iforhold til OCD er at man trenger ikke å ha noen synlige tvangshandlinger ( eks vaske hender, sjekke låsen, banke i bordet osv ) . Tvangshandlingene kan være usynlige og foregå inni hodet. ( eks grubling, analyse, telling, tenke sånn og sånn osv. )
For meg så foregår det meste inni hodet. Derfor ser ingen det, og det er veldig vanskelig å si hvor mye tid man bruker på det.
Det betyr også at det kan komme hvor og når som helst.
Mange tuller med OCD og mange har litt OCD. Faktisk sier forskning at 94% opplever skremmende, upassende, osv tanker innimellom.
Jeg tuller med OCD selv og, men det er viktig å huske at for noen blir det et stort problem.
Jeg tror dette er noe mange kjemper en usynlig kamp mot. Mange skammer seg og tør ikke snakke om det.
OCD kan handle om hva som helst og skaper mye tvil.
Det ironiske er jo at mens man kjemper for å unngå visse tanker, så kommer de oftere. Når de kommer oftere så begynner vi å gi de verdi. Så begynner vi å gjøre handlinger for å redusere ubehaget.
Tanker er bare tanker.
Og vis du føler ubehag, redsel, frykt, vemmelse osv av tanker så sier det jo egentlig at dette er noe du ikke ønsker.
Jeg vet jo dette, men OCDen er en mester på å skape tvil.
Slik går jeg fortsatt i noen av fellene til OCD. Senest tidligere idag.
Når jeg går i fellen, så gjelder det å komme seg ut, ikke å rote rundt der.
Når jeg skriver dette så ”maser” OCDen i bakgrunnen. Den får meg til å tvile på innholdet, om jeg har skrevet feil, hva folk tenker osv.
Når OCDen min herjer kan det føles som å ha et konstant ”mas” i bakgrunnen som vil skremme meg, få meg til å tvile, ville tenke igjennom den tanken, den følelsen osv.
Derfor skal jeg avslutte, stilen blir aldri perfekt, men den er min😎
Jeg har OCD, men jeg skammer meg ikke lengre.
Ha en skamfri helg 💪
Av å t når eg springe så blir OCDen me på tur, derfor e eg av å t mer sliten i hodet en i kroppen itte joggetur. Men OCDen pleie å gi seg på veien. Pingla💪 -
Sånn omtrent
En stund siden sist stil. Har begynt på mange, men komme liksom isje heilt imål. Eller eg komme i mål, men tvilen i meg gjør at eg isje dele.
Eg treffe mye hyggelige folk som spør om kossen det går. Det sette eg veldig pris på👍
Eg føle sjøl at kroppen fysisk e veldig bra. Har øve lengre tid fått trent og vært mye i aktivitet.
Mentalt så e d to skritt frem og et tilbake eller omvendt. Det e vanskelig å vite kor den usynlige grenså e. Åsså e jo tålmodigheten isje mi sterke side. D føles som eg har en kropp som takle stress dårlig. Vanskelig å forklare, men eg har alltid likt å ha en stressande hverdag, men nå tåle eg fortsatt lide av d.
Åsså e d veldig ulikt fra person til person ka som oppleves som stress. Noge som kanskje stresse meg ubevisst e at eg isje vet ka eg sga sammenligne med.
For vis målet mitt var å komme tilbake til sånn det var før eg blei sykmeldt, så ville jo det være å komme tilbake til noe som over tid e for belastende for meg.
Eg har nå vært utenfor arbeidslivet siden høsten 2019, eg har prøvd et par ganger og prøvd mye forskjellig uten å lykkes.
For ikke lenge siden fikk eg beskjed om at eg må søke om ufør. Dette skremte meg. Eg vet jo at d e sånn det fungere, men d e isje en kjekk melding å få.
Å få et nytt skriv som ramser opp alle ”svakheter” du har og alt du har forsøkt men ikke lykkes med er ikke hyggelig, selv om man er forberedt.
Jeg skjønner at alle de ulike systemene vi har prøver å gjøre jobben sin, men jeg tror det her er mulig å gjøre forbedringer.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger de siste årene jeg har mått lese igjennom dokumenter om alt som er ”feil” og ”sykt” med meg. Det gjelder fra NAV, lege, forsikringsselskap osv.
Tenk litt på det at når folk møter utfordringer, så skal de hele tiden få dette skriftlig påpekt gang etter gang.
Det er litt ironisk og tro at dette er veien å gå, jeg skjønner at noe må det være. Spørsmålet er vel om det går an å gjøres anderledes. Tror vi at den beste måten å sakte bygge opp folk på er å til stadighet minne de på alle ”svakhetene” eller kunne vi hjulpet folk til å finne styrkene sine og hjelpe de til å få troen på seg selv?
Eg orke isje skriva mer om dette, det er som det er. Min situasjon e sånn og d må eg forholde meg t.
Og eg forsette å prøva for å bli den beste versjonen av meg sjøl💪
På vei ud fra NAV, blei isje julabord iår heller🎅 -
10 år siden drømmesesongen
D e sykt å tenka på at det allerede e 10 år siden. Mye av det føles som igår.
Sesongen 2013 var utvilsomt den kjekkeste fotballsesongen eg har spelt.
Me rykka opp fra 4.divisjon med barndomsklubben min Austrått IL. Det gjorde me itte å tatt 61 av 66 mulige poeng.
I tillegg vant me på et merkelig vis også kretsmesterskapet itte å ha slått begge de andre avdelingsvinnerene. Begge kampene blei me stort sett liggande me 10stk i forsvar og hadde sikkert et ballinnehav på 10-15%.
Me hadde ng gode enkeltspillere, men fyst å fremst hadde me et lag der alle jobba for kverandre. Gjore du en feil, så visste du at du hadde 10 lagkamerater som gjorde alt for å hjelpa.
Det som gjorde meg ekstra stolt over denne sesongen var at me og heile sesongen prioriterte B-laget i 5.div. For oss rundt laget va d ekstremt viktig at alle fekk spela kamper.
Eg vil takka alle som var med på og rundt A/B og juniorlaget denne sesongen for min mest minnerike sesong på fotballbanen⚽️⚽️⚽️❤
-
Lagplass
Dette er fokus på årets markering av verdensdagen for psykisk helse.
Jeg har helt siden jeg var liten alltid følt på tilhørighet. Jeg har alltid vært en del av ulike felleskap både privat og på skole, jobb og idrett.
Ord som ensomhet og utenforskap har liksom ikke vært noe som har angått meg.
Og dette er ganske typisk, vi har en tendens til å ikke engasjere oss så veldig for ting som ikke angår oss selv.
Men dersom vi opplever noe selv, så blir vi kanskje klar over problemstillinger.
Sett utenfra og vis en bare ser, men ikke føler, så har jeg aldri våre ensom. Jeg har familie og venner og har ingen problem med å finne noen å være med.
Men jeg har kjent og kjenner på hvordan det er når angsten kommer. Samme hvor godt forberedt jeg er, så får den meg til å føle meg helt alene. Den fjerner på en måte alt rundt. Så om jeg er en plass med mange venner, så er jeg fysisk sett ikke ensom, men jeg kan føle på ensomheten vis angsten får tak.
Dette har jeg aldri tenkt på før, men nå skjønner jeg at folk kan føle på ensomheten selv om de ikke er ”alene”.
Utenforskap kjenner jeg på titt og ofte. Kanskje sitter jeg med noen og diskusjonen handler om jobben til de ulike. Dette er jo helt naturlig og som regel kan jeg intressere meg for hva andre driver med.
Men selvfølgelig så føler jeg meg litt utenfor når jeg ikke har jobb.
Jeg føler meg utenfor annen hver uke når jeg fyller ut skjema på Nav om arbeidsavklaringspenger. Dette er liksom en sånn stadig påminnelse om at jeg er en som bare ”får” penger, men ikke jobber.
Selv om jeg føler på både ensomhet og utenforskap, så har jeg mange plasser der jeg føler meg ”som en av gjengen”. Jeg har mange plasser der jeg føler meg verdsatt for den jeg er.
Det er mange som ikke har det slik. Det er mange som ikke føler trygghet til å si hvordan de har det. Det er mange som er redde for hvordan andre vil reagere på hvordan har det.
Vi føler det vi føler. Det er ingen rett måte å føle på.
Jeg håper vi alle kan bli flinkere å møte hverandre med nysgjerrighet istedenfor å dømme.
Jeg håper vi gjør så godt vi kan for å la folk føle tilhørighet og trygghet.
Jeg håper snart at skam og tabu rundt psykisk helse blir historie 💪
-
Får jeg rett?
Etter at Var ble innført i fotballen så har der vært mye debatt om temaet.
Det finnes sikkert mange gode argumenter for både det ene og det andre, men slik det fungerer idag så mener jeg at det ødelegger mye mer en det hjelper.
For min del har interessen for å se fotball blitt mye mindre.
Å se fotball å måtte vente og se om Var griper inn før du vet om målet teller er ikke det samme.
Basert på det jeg leser så er det flere så føler det samme.
Nedenfor kan du lese hvordan jeg trodde fremtidens Var skulle bli.
Fremtidens Var
Så gjenstår det å se om jeg får rett?
Håper ikke det⚽️
-
”Overraskende”
For ei stund siden skreiv eg litt om hvordan NFF ser vekk i fra egne holdninger og verdier når de inngikk ny sponsoravtale.
Denne uken kunne vi lese i VG om NFF sin pengebruk og alle deres ansatte.
https://www.vg.no/sport/fotball/i/2BAAzy/nff-med-voldsom-loenns-boom-grunn-til-aa-stille-spoersmaal
Når man leser dette, så skjønner man jo hvorfor de driter i egne verdier og holdninger på jakt etter sponsorpenger.
Selv om jeg bare er en person som skriver selv, så prøver jeg alltid å stille spørsmål til de det gjelder i forkant. En sjelden gang får jeg svar, enda sjeldnere får jeg svar på noen av spørsmålene.
I forkant av at jeg skrev om NFF tidligere så kontaktet jeg flere der. De gir jo intrykk av å være så åpne, inkluderende osv. Jeg trodde jo også at kanskje min bakgrunn i fotballen og alle kurserene jeg har tatt i regi av NFF hadde en betydning.
Så feil kan man ta. Jeg sendte til flere av disse med de titlene jeg trodde var relevante. I første omgang ønsket jeg å komme i kontakt med noen som kunne svare på spørsmål. Etter 3 purringer fikk jeg omsider et svar.
Det var det klassiske at de ikke kunne svare på enkeltsaker. Selv om jeg ikke snakket om enkeltsaker. Men det var ingen der som kunne besvare noen spørsmål av meg. Jeg fikk også beskjed at jeg kunne henvende meg til en person på karrieresenteret. De kunne vist hjelpe til vis du hadde problemer.
”Hyggelig” svar å få.
Etter dette sendte jeg uansett flere av spørsmålene.
Ingen svar.
Alle disse ansatte og ingen som kan besvare spørsmål. Alle disse kretsene i Norge har jeg også informert, tror jeg fikk svar fra 2.
Og folk lurer på hvorfor det blir som det blir.
I NFF så er det fullt av gode personer og ansatte, men det nytter lite vis ikke organisasjonen er til å stole på.
NFF har et stort ansvar i både idretten og samfunnet.
Men skjønner de det selv?
-
Nå må Norge skjerpa seg
Nå kjenne eg faktisk at eg e forbanna.
I aviså kan me lesa at ca 1/3 av studenter kan ha utfordringer som kvalifiserer t psykisk lidelse. Og enda flere kan ha hatt psykisk lidelse
https://www.fhi.no/nyheter/2023/mange-studenter-har-en-psykisk-lidelse
Så kan man tåkelegge dette med at det bare er en undersøkelse, at dette gjelder bare studenter osv. For i Norge e me verdensmestere i å bortforklare, unnskylde og bagetallisere alt som bryter me bilde av at me e et fantastisk land å bo i.
Eg meine fortsatt at Norge e et fantastisk land og bo i, men skal det fortsette å være det, så må øyner åpnes og en stor jobb må gjøres.
Det er ingen grunn t å tro at slike tall om psykisk helse bare gjelder studenter. Og det e stor grunn til å tro at mørketallene e store.
Hvorfor er det slik?
Det er sikkert mange svar og det finnes ingen quix fix. MEN noe vi vet heilt sikkert er at det finnes masse skam knytter til psykisk helse.
Fortsatt er psykiske lidelser noe som blir brukt som ”merkelapp” på folk. Fortsatt er kunnskapen rundt dette på et utrolig lavt nivå mange plasser i samfunnet.
Dette er typiske årsaker til at folk skjuler dette og lider i det stille, mens de prøver å leve opp til samfunnets forventninger.
Vi må erkjenne at dette er et stort samfunnsproblem , disse tallene dukker ikke opp over natten.
Så ser vi stadig vekk utsagn om hvor mye penger som skal settes av til dette. Det er selvfølgelig bra og viktig.
Men dersom Norge skal bli bedre på psykisk helse, så må vi starte med å fjerne SKAMMEN som mange føler på rundt temaet. Dette gjelder over alt i samfunnet.
Jeg har bare egne erfaringer og har på ingen måte heilavede på psykisk helse, men jeg har opplevd og opplever til stadighet hvor krevende angst er.
Jeg vet det er mye fordommer ute å går. Folk tror jo de kan se på folk eller på bilder hvordan de har det. Noen mener folk bare må ta seg sammen, tenke på noe annet eller finne på noe gøy.
Jeg skal lære dere litt av egne erfaringer de siste årene:
Når noen har sagt til meg at jeg må ta meg sammen, så kan du være sikker på at jeg har tenkt det samme minst 100 ganger først.
Ja, eg har prøvd å tenka på andre ting, mange ganger!
Finne på noe gøy, dette høres jo fantastisk ut, men her kan angsten spela en rolle, for når den e der, så e der mye som man vanligvis liker som isje e gøy.
Isje nok med det, men når hodet fungerer som normalt og du har det gøy, då komme den følelsen av at dette e jo isje rett. Vis eg kan kosa meg, så burde eg jo heller vært på jobb og gjort det som ”alle” andre gjør.
Eg har kjent på utrolig mye skam og eg skjønner at andre gjør det, men det trenger isje å ver sånn.
Vis samfunnet jobbe med å fjerne skam og fordommer så kan det bli bra. Men det kreve holdningsendringer mange plasser.
Media kan jo ta sitt ansvar, istedenfor å skriva hundrevis av uviktige saker for å få klikk.
-
Prenumerera
Prenumererad
Har du redan ett WordPress.com-konto? Logga in nu.
Jørn 