Dette er fokus på årets markering av verdensdagen for psykisk helse.

Jeg har helt siden jeg var liten alltid følt på tilhørighet. Jeg har alltid vært en del av ulike felleskap både privat og på skole, jobb og idrett.

Ord som ensomhet og utenforskap har liksom ikke vært noe som har angått meg.

Og dette er ganske typisk, vi har en tendens til å ikke engasjere oss så veldig for ting som ikke angår oss selv.

Men dersom vi opplever noe selv, så blir vi kanskje klar over problemstillinger.

Sett utenfra og vis en bare ser, men ikke føler, så har jeg aldri våre ensom. Jeg har familie og venner og har ingen problem med å finne noen å være med.

Men jeg har kjent og kjenner på hvordan det er når angsten kommer. Samme hvor godt forberedt jeg er, så får den meg til å føle meg helt alene. Den fjerner på en måte alt rundt. Så om jeg er en plass med mange venner, så er jeg fysisk sett ikke ensom, men jeg kan føle på ensomheten vis angsten får tak.

Dette har jeg aldri tenkt på før, men nå skjønner jeg at folk kan føle på ensomheten selv om de ikke er ”alene”.

Utenforskap kjenner jeg på titt og ofte. Kanskje sitter jeg med noen og diskusjonen handler om jobben til de ulike. Dette er jo helt naturlig og som regel kan jeg intressere meg for hva andre driver med.

Men selvfølgelig så føler jeg meg litt utenfor når jeg ikke har jobb.

Jeg føler meg utenfor annen hver uke når jeg fyller ut skjema på Nav om arbeidsavklaringspenger. Dette er liksom en sånn stadig påminnelse om at jeg er en som bare ”får” penger, men ikke jobber.

Selv om jeg føler på både ensomhet og utenforskap, så har jeg mange plasser der jeg føler meg ”som en av gjengen”. Jeg har mange plasser der jeg føler meg verdsatt for den jeg er.

Det er mange som ikke har det slik. Det er mange som ikke føler trygghet til å si hvordan de har det. Det er mange som er redde for hvordan andre vil reagere på hvordan har det.

Vi føler det vi føler. Det er ingen rett måte å føle på.

Jeg håper vi alle kan bli flinkere å møte hverandre med nysgjerrighet istedenfor å dømme.

Jeg håper vi gjør så godt vi kan for å la folk føle tilhørighet og trygghet.

Jeg håper snart at skam og tabu rundt psykisk helse blir historie 💪