Dette er ganske vanskelig.
Jeg har forsøkt mange ganger, men det er vanskelig når en ikke skjønner helt selv.
Jeg har nettopp hatt/har en ny periode der kroppen føles tom for energi. Det er enormt frustrerende. Jeg føler alltid at det er jeg som har gjort feil, og at jeg burde bremset i tide.
Å forklare dette til andre er vanskelig, for jeg synes det er vanskelig å skjønne og akseptere selv.
Alle blir jo slitne, alle føler jo mangel på energi, alle har jo dager der man er trøtt osv..
Jeg har ingen fasit, men jeg har mange erfaringer. Jeg har hatt mange og lange perioder der kroppen fungerer og jeg er sikker på at nå ”funker” kroppen igjen.
Så opplever jeg at energien forsvinner, noen ganger trenger jeg bare å slappe av litt, noen ganger trenger jeg flere dager og noen ganger flere uker.
Når jeg har lite energi så kan jeg ”fungere” i hverdagen, men det blir fort tomt.
Når noen spør hvordan jeg følte når jeg var ”utmattet” så har jeg prøvd på ulike måter å forklare det på en måte som folk gjerne kan forstå eller kjenne seg igjen i. Her kommer noen eksempler..
Før jeg innså at jeg måtte ta pause så kunne enkelte dager føles som :
Å gå på Ikea med skikkelig fylleangst. Uten at jeg hadde vært på fylla og uten at jeg var på Ikea. Noen kjenner kanskje igjen følelsen av at energien forsvinner i det en kommer inn på Ikea, og noen kjenner kanskje igjen følelsen av fylleangst. Dårlig kombo.
Når jeg skal prøve å forklare hvordan jeg kan fungere helt fint og så bli ”utslitt” , så sliter jeg med å forklare for meg selv, men prøver:
Vis en tenker på mobilen, så begynner hvertfall min å gå på ”sparemodus” når det er 15% igjen. Da vet jeg at jeg fortsatt kan bruke den, men den bør lades snart. Dette er lett å forholde seg til. Man kan lade og se hvor oppladet den blir. Med kroppen så er det vanskeligere, det er ikke et tall å se på. Så vis vi tenker at kroppen funker helt fint ned til 15% før en merker symptomer, så er det veldig vanskelig. Alt over 15% føles likt, plutselig kommer ”sparemodus” på.
Vis en er fornuftig å bremser opp når en kjenner symptomer, så ”lades” kroppen opp. Problemet her er at så fort kroppen kommer over 15% så føles den helt fin. Men det finnes ingen måler, ingen tall. Man må erfare.
Dette virker jo ikke så vanskelig, men her kommer et nytt ”problem”. Symptomene jeg merker kan jo veldig ofte ha en helt vanlig forklaring.
Trøtt: for lite søvn, dårlig søvn, blitt vekket osv
Lite energi: ikke spist nok, trente igår, syke barn, mye å tenke på osv.
Litt svimmel: drukket for lite vann, stiv nakke, for mye skjerm, for mye kaffe osv
Lyd virker høyere: trøtt, liker ikke lyden, kort lunte osv
Litt frysen: kaldt, kanskje jeg begynner og bli syk osv
Litt vondter i kroppen: trent, stress, sittet feil, ligget feil osv
Dette er noe av det jeg opplever, og de ulike ”Symptomene” er ofte ingenting.
Men når det blir slik at det er ”tomt” så blir jeg også mer urolig , jeg husker alt for godt hvordan det er å ha angst. Og jeg vet at dersom jeg tyner mer, så er angsten ganske ”grei” sånn. Vis du åpner dørå, så kommer angsten løpene inn med alle ”vennene” sine. Og vis noen tror det er lett å få tilbake overskuddet mens angsten er på besøk, ja da har en ikke hatt ”skikkelig” angst.
Vis en leser rundt forbi, går på kurs eller til behandling så handler det mye om å få de riktige ”verktøyene” til å takle ulike situasjoner.
Når jeg blir ”tom” så føles det som å helle ut hele ”verktøyskassen” uten å finne det riktige.
Då blir eg frustrerte.
Når eg skrive her, så vet eg aldri på forhånd om det blir bedre eller verre.
Men det er jo tross alt litt spennande og se kos kroppen reagere 😂
Jørn 