Nå kjenne eg faktisk at eg e forbanna.
I aviså kan me lesa at ca 1/3 av studenter kan ha utfordringer som kvalifiserer t psykisk lidelse. Og enda flere kan ha hatt psykisk lidelse
https://www.fhi.no/nyheter/2023/mange-studenter-har-en-psykisk-lidelse
Så kan man tåkelegge dette med at det bare er en undersøkelse, at dette gjelder bare studenter osv. For i Norge e me verdensmestere i å bortforklare, unnskylde og bagetallisere alt som bryter me bilde av at me e et fantastisk land å bo i.
Eg meine fortsatt at Norge e et fantastisk land og bo i, men skal det fortsette å være det, så må øyner åpnes og en stor jobb må gjøres.
Det er ingen grunn t å tro at slike tall om psykisk helse bare gjelder studenter. Og det e stor grunn til å tro at mørketallene e store.
Hvorfor er det slik?
Det er sikkert mange svar og det finnes ingen quix fix. MEN noe vi vet heilt sikkert er at det finnes masse skam knytter til psykisk helse.
Fortsatt er psykiske lidelser noe som blir brukt som ”merkelapp” på folk. Fortsatt er kunnskapen rundt dette på et utrolig lavt nivå mange plasser i samfunnet.
Dette er typiske årsaker til at folk skjuler dette og lider i det stille, mens de prøver å leve opp til samfunnets forventninger.
Vi må erkjenne at dette er et stort samfunnsproblem , disse tallene dukker ikke opp over natten.
Så ser vi stadig vekk utsagn om hvor mye penger som skal settes av til dette. Det er selvfølgelig bra og viktig.
Men dersom Norge skal bli bedre på psykisk helse, så må vi starte med å fjerne SKAMMEN som mange føler på rundt temaet. Dette gjelder over alt i samfunnet.
Jeg har bare egne erfaringer og har på ingen måte heilavede på psykisk helse, men jeg har opplevd og opplever til stadighet hvor krevende angst er.
Jeg vet det er mye fordommer ute å går. Folk tror jo de kan se på folk eller på bilder hvordan de har det. Noen mener folk bare må ta seg sammen, tenke på noe annet eller finne på noe gøy.
Jeg skal lære dere litt av egne erfaringer de siste årene:
Når noen har sagt til meg at jeg må ta meg sammen, så kan du være sikker på at jeg har tenkt det samme minst 100 ganger først.
Ja, eg har prøvd å tenka på andre ting, mange ganger!
Finne på noe gøy, dette høres jo fantastisk ut, men her kan angsten spela en rolle, for når den e der, så e der mye som man vanligvis liker som isje e gøy.
Isje nok med det, men når hodet fungerer som normalt og du har det gøy, då komme den følelsen av at dette e jo isje rett. Vis eg kan kosa meg, så burde eg jo heller vært på jobb og gjort det som ”alle” andre gjør.
Eg har kjent på utrolig mye skam og eg skjønner at andre gjør det, men det trenger isje å ver sånn.
Vis samfunnet jobbe med å fjerne skam og fordommer så kan det bli bra. Men det kreve holdningsendringer mange plasser.
Media kan jo ta sitt ansvar, istedenfor å skriva hundrevis av uviktige saker for å få klikk.
Jørn 