Mange lurer på hvorfor jeg skriver, hvorfor jeg forteller i sosiale medier og aviser om mine ”svakheter”.
Hovedgrunnen er at jeg de siste årene har fått erfare en del som jeg før ikke forstod, når man erfarer noe nytt så får man et helt annet syn på det.
Fra 2019 har jeg fått oppleve hvordan det føles å få angst som sakte men sikkert begrenset hva jeg gjorde. Jeg har som alle andre opplevd angst i ulik grad tidligere, men aldri over tid og aldri uten en konkret grunn. Det har heller aldri tidligere hindret meg i gjøre det jeg ønsker å gjøre. Jeg fikk diagnosen ”utmattelse”, så fra å være en som alltid har vært aktiv, sosial og hatt mange ”jern i ilden” så orket jeg knapt noen ting.
Disse opplevelsene gjorde at jeg fikk et helt annet syn på hva andre har fortalt, dette er faktisk noe man må oppleve for å forstå hvor krevende det er. Jeg har alltid likt å trene og ”pushe” meg selv, men da har jeg alltid friheten til å stoppe. Dette var noe annet, noe som spiste kreftene mine uten at jeg kunne stoppe. Det føltes som å starte å løpe så fort du kan, uten at du får vite hvor målstreken er.
Jeg har løpt halvmaraton, maraton, spilt utallige fotballkamper, vært våken hele netter med syke unger, jobbet 20 timer i strekk osv. Dette koster ingenting i forhold til å ha angst som ikke går vekk.
Hadde jeg fått velge mellom 3 timer løpetur og 5 min med angst, hadde jeg valgt løpeturen hver gang.
Jeg kjente på mye skam i starten, jeg ønsket at færrest mulig skulle vite om det og begynte å fortelle halvsannheter til folk jeg traff. Dette kostet mye ekstra krefter og jeg tok et valg om å være åpen. Folk får jo egentlig tenke hva de vil, jeg kan jo ikke endre på hvordan jeg hadde det. Jeg hadde jo ikke lyst å være utmattet, jeg hadde heller ikke lyst å ha angst, men slik ble det.
”Ingen kan gjøre alt, men noen kan gjøre noe” for meg ble noe å fortelle om erfaringer.
I løp av prosessen fikk jeg også oppleve hvordan mange av disse ”gode” systemene vi har i Norge kan jobbe mot deg når du trenger det. Jeg fikk oppleve hvor ”frisk” du må være for å være ”syk”. Dette er også noe jeg trodde bare var noe folk sa, igjen noe som måtte oppleves for å få et annet syn på saker.
Når også Gjensidige som jeg hadde privat forsikring hos, som jeg tegnet i 2013 begynte å behandle meg som de gjorde så ble jeg sjokkert. Jeg trodde dette var en ekstra sikkerhet, men er alt annet. I løp av min fotballkarriere og ulike jobber har jeg blitt skjelt ut, blitt buet på, fått trusler, blitt skrevet slemme ting om, slaktet i media for prestasjoner osv. Men ingen har fått meg til å føle det jeg har følt av behandlingen fra Gjensidige.
Dette er en type behandling jeg ikke synes er grei, og dersom jeg kan gjøre noe for at ikke flere skal bli behandlet slik så vil jeg gjøre det.
Jeg mener alle mine besøk hos helsepersonell går innenfor vanlige plager som en ikke skal informere om, jeg har desperat forsøkt å få svar på de spørsmålene de mener jeg har svart feil på. Under legger jeg ved det eneste svaret jeg har fått fra juridisk avdeling:
Har du iløpet av de siste 5 år vært hos fastlege og/eller annen lege? Kryss ”nei” hvis legebesøket gjelder eks influensa, forkjølelse eller halsbetennelser. Her har jeg svart nei.
Spørsmål fra meg til Gjensidige : Gjelder spørsmålet kun fysiske plager eller gjelder det psykiske også? Gi eksempel på hva som defineres som og/eller annen lege?
Svaret fra juridisk avdeling: Helseerklæringens spørsmål nr. 5 relaterer seg til legebesøk som sådan og ikke til begrunnelse for disse med unntak av de forhold som konkret unntas særskilt i spørsmålet. Det spørres om fastlege og/eller annen lege. Det spørres altså om kontakt både med fastlege og eventuelt andre leger.
Eksempel influensa, forkjølelser eller halsbetennelser er altså i følge juridisk avdeling ikke eksempel, men kun det? Forstår jeg det riktig? Så når jeg får et inntrykk av at spørsmålet gjelder vanlige plager og de nevner eksempel på vanlige plager så er det satt opp slik fordi kunden skal ha en mulighet til å misforstå og senere straffes? Psykiske plager er ikke vanlige? Eksempel på annen lege er altså andre leger?
Mange lurer på om det ikke koster mye krefter å fortelle offentlig? Og ja, det koster enormt. Jeg må også tenke på hva det koster for dem rundt meg. Den dagen det har negativ effekt på dem rundt meg stopper jeg eller endrer fokus. For meg koster det mer å være stille. Og dersom det hjelper noen andre er det helt fantastisk.
Jørn 