Idag passer godt å skrive om dette, jeg er bånnsliten og forbanna. Så da er det en god anledning å få ut litt grums 🤯

Først vil jeg forklare litt, da jeg føler svarene jeg får der jeg henvender meg tydelig bærer preg av forutinntatte holdninger og konklusjoner.

Det virker som om mange tror at mine henvendelser dreier seg om penger jeg mener jeg skulle hatt. Derfor skal jeg prøve å forklare litt, selv om jeg vet at de som ønsker å misforstå fint klarer det.

Jeg er selvfølgelig frustrert fordi Gjensidige ikke betalte meg det jeg mener jeg skulle hatt. Jeg er også forbannet for alt de kunne gjort for å spare meg ekstra krefter og penger. Folk kan lese mer om det andre plasser.

Men alt handler ikke om penger, alt handler ikke om meg. Det er så utrolig mye som er viktigere en denne saken.

Vis folk fortsatt ikke tror meg, så skal jeg ta noen eksempler.

Tror folk virkelig at dersom penger betydde alt i saken min at jeg hadde sagt til avisen at jeg sikkert har gjort noe juridisk feil?

Tror folk virkelig at jeg hadde fortalt alt til media om både det som er til min fordel og alt som ikke er det?

Tror folk virkelig at jeg offentliggjør medisinske besøk, såkalte diagnoser osv vis penger var alt?

Tror folk virkelig at jeg ville fortalt om ting som føles både pinlig og vanskelig i all offentlighet dersom penger var motivet?

Dersom penger var det viktigste, så hadde jeg holdt kjeft, tenkt på meg selv og gjort alt for å sitte igjen med noe.

Kan noen tørre og tenke tanken at jeg faktisk bryr meg om andre? Og at jeg mener prinsippene er viktigere en penger?

Tror folk virkelig at jeg ikke tenker at det jeg skriver kan ha negative konsekvenser for meg. Jeg er konstant redd for at noe av det jeg skriver skal gi noen et grunnlag for å anmelde meg for et eller annet. Men jeg er også redd for å ha dårlig samvittighet, dersom jeg ikke forteller og prøver å forhindre at andre opplever lignende.

Jeg kunne jo bare holdt kjeft, jeg velger det jo selv. Dette tenker nok mange. Og det kunne jeg, men da synes jeg at jeg hadde vært feig.

Jeg er sikker på at det sitter jurister, forsikringsansatte og andre med ”heilavede” og rister på hodet over mye av det jeg legger ut. Og jeg forstår dere veldig godt, vis det viktigste er sak, paragrafer, tolkninger og penger.

For meg var det viktig fra begynnelsen av å få frem hvordan slikt foregår og hvordan det fungerer i praksis. Jeg kjenner nok av folk som kunne hjulpet meg å formulert klager og krav på en ”ordentlig” måte.

Men for meg og min troverdighet så har det vært viktig å gjøre mest mulig selv. Nettopp fordi de aller fleste kunder og folk ikke er ”proffer”.

De fleste som havner i min situasjon befinner seg ofte på et stadie i livet der de ikke er på topp helsemessig.

Etter alt jeg opplevde så fikk jeg sjokk og jeg blir enda overrasket over svar og mangelen på svar.

Vis noen tror jeg synes det er kjekt å rette kritikk mot forsikringsselskap, ”systemet”, idrettsforbundet, håndballforbund osv, så kan jeg avkrefte det.

Jeg hater det.

Mest av alt hater jeg at det alle disse plassene jobber mange bra mennesker som gjør en viktig og god jobb. Derfor håper jeg alle disse klarer å skille mellom kritikken mot selskap og organisasjoner og personlig kritikk. Dette glemmer jeg ofte at folk kan føle, dette kommer nok av at når en driver idrett så er en vandt med å skille dette.

Det jeg synes er feigt og dobbeltmoralsk er måten enkelte reagerer på mine henvendelser.

Idrettsforbundet, håndballforbund, friidrettsforbund osv disse fronter jo idrettens verdier, dette skal jo også gjelde samarbeidspartnere . Men slik tror ikke jeg det er, jeg tror penger trumfer det meste, jeg blir hvertfall veldig mistenksom, når de svare meg eller ikke svarer meg.

De er kjappe med å si de ikke kan kommentere enkeltsaker mellom meg og et selskap. Da vet jeg jo at de ikke har lest det jeg har skrevet.

Dersom de mener det jeg har skrevet hverken er mobbing eller diskriminering av psykisk helse, så kan de vel bare skrive det? Jeg kan jo legge frem mer, men det burde være unødvendig.

Jeg synes det er feigt at de ikke tar klare standpunkt, men kommer med forklaring på hvorfor det ikke er deres ansvar, at jeg må kontakte andre, at det er travelt eller bare skriver hvor flott samarbeid de har med Gjensidige.

Jeg tror jeg forstår hvorfor, akkurat som jeg tror jeg forstår hvorfor ikke Gjensidige vil besvarere så mye. Det er vel klassikeren å ikke svare på noe som kan bli brukt mot deg.

Da er det bedre å unnvike å svare eller bruke en eller annen paragraf som gjør at slike ting ikke må besvares.

Noen av de jeg har snakket med har sagt at ”du blir ikke fornøyd uansett hva vi sier” . Dere kan begynne med å besvare spørsmålene jeg stiller , så kan vi heller se derfra.

Kanskje jeg må komme med formelle krav iforhold til penger for å få svar? Må det være noe økonomisk for at det er verdt å bruke tid på?

Holdningen ovenfor meg og hva jeg har fortalt er umulig å ta feil av.

Jeg mener jeg har dokumentert mer en nok at det foregår mobbing og diskriminering av psykisk helse fra Gjensidige. Jeg mener med dette at idretten burde vært ute og tatt klar avstand fra dette firmaet og andre som gjør lignende.

Dersom de mener jeg har feil og at dette ikke er noe å bry seg med. Ja da må de ikke være feige, da må de komme med sine konklusjoner om meg, så har jeg noe å forholde meg til.

Det er dobbeltmoralsk og fronte viktige verdier, men å unnvike tilbakemeldinger.

Slik jeg ser det, så tror jeg idretten vil samarbeide og ta imot penger fra hvem som helst, så lenge de har nok ”positiv” dokumentasjon som kan døyve kritiske spørsmål.

Er det slik, så er det bedre å bare komme med standpunkt istenfor dobbeltmoralsk fjas om verdier og holdninger.

Dette er skrevet av en frustrert mann, eventuelle faktafeil og slurv får dere bare akseptere.