På lørdag 22.04.23 deltok eg på Sandnes Ultratrail (SUT23) . Dette er et forholdsvis nytt løp som går i fjellene i Norges vakreste by Sandnes.

Her kan du delta på 100miles (160km) 50miles (80km) 43km eller 23km. De arrangerer og barneløp. Målområdet er på Alsvik og starten er ulike plasser alt etter distanse.

Eg meldte meg på 23 km. På de 23 km skulle eg opp 1400 høydemeter på flere av de fineste toppene i Sandnes.

Det var nydelig vær og løypå var spennende, krevende og vakker. Eg fekk kjent på glede, mestring, kramper og vondter.

Det var masse folk på tur i løypene og eg prøvde å huska fjellregelen om å sei hei t alle du treffe. Eg tror eg klarte 90% , de eg glemte får eg skylla på at eg innimellom hadde nok me meg sjøl😂 Folk hilse tilbake og heier deg fram. Og på de 2 drikke/snacks stasjonene som var i løypa var det fantastisk stemning. De frivillige som sto der var veldig hyggelige og behjelpelige. En takk til dere👍

Jeg kom imål på 63plass på tiden 4 timer og 21 min, men jeg følte meg som en vinner. Jeg konkurrerte kun mot meg selv🥳 De siste kilometrene var jeg faktisk rørt. Men jeg klarte å være taktisk å gå litt på slutten slik at jeg hadde krefter til en liten spurt over målstreken for å vise styrke 😂

Til slutt vil jeg rette en stor takk til dere som har startet opp Sandnes Ultratrail og til alle dere som enten deltok eller hjalp til. Kjekt å være med på et slikt arrangement 👍👍

Heilavede har som alle seriøse nettsider krav på ferie for sine ansatte. Med 1 ansatt så blir det litt stusselig når ferien blir avviklet.

Selv om det har våre lite stiler så betyr ikke det at 2023 ikke byr på både frustrasjon og glede.

Noe som irriterer meg for tiden er å lese om barn og ungdom som ikke har råd til å drive med idrettene de liker.

Jeg skjønner at det er forskjell på ulike idretter og at noen koster mer en andre. Men jeg tenker mest på de ”vanligste” idrettene som barn og unge driver med.

Jeg har jo litt erfaring med fotball og vet at det rundt forbi er mange klubber som har fine ordninger som hjelper de som ikke har råd.

Men for mange er det stor skam rundt det å spørre.

Utenom hva det koster å være medlem trenger en også utstyr. Fotball sko, leggbeskyttere osv.

Mange ønsker også å ha klubben sitt treningstøy som koster.

Hvorfor har det blitt slik?

Jeg vet jo etter å ha vært på innsiden i fotballen at det er mye som koster penger. Påmelding av lag, dommere, anlegg, vedlikehold, utstyr osv.

Men jeg sitter med en følelse av at vi alltid vil ha mer. Bedre anlegg, finere anlegg , bedre utstyr, fint utstyr, mer kurs, bedre kurs osv.

Det er så mye forskjellig som er viktig å ha og jeg skjønner klubbene godt.

Det er mye gode argumenter fordi man ønsker å henge med i utviklingen og vil ikke at spillere skal forsvinne til ”naboen” fordi der har de ditt og datt.

Jeg vet ikke løsningen på utfordringer med priser i idretten, men jeg har noen erfaringer fra fotball.

Jeg mener det viktigste en trenger av utstyr er gode baller, noen vester, noen kjegler og 2 mål.

Det er alltid kjekt med god plass og godt underlag, men man kan ikke forvente at man alltid har ”nok” plass eller perfekt underlag.

Håper snart å lese saker i media om idrettslag og forbund som presenterer idrett for alle slik det skal være.

Til slutt vil jeg si at det er bra å ha ambisjoner. Men de aller aller fleste driver idrett fordi det er en hobby og de synes det er gøy.

Idrett er en viktig plass der alle skal ha like muligheter uansett hva de har på konto.

Jeg har fått gleden av å se unge utøvere klare å komme langt i fotball. Ingen av de jeg har sett har klart det pga penger, de har klart det med sin indre motivasjon.

Når alt blir dyrere, må vi klare å ha idrett for alle.

Det kan godt ver eg har skreve feil allerede i overskrifå, og det komme sikkert flere feil iløp av teksten. Isåfall går det heilt fint, så lenge dåkk fatte poengene.

Det er veldig mye bra med landet vi bor i. Men selv om vi er blant de beste landene og bo i, så bør jo ikke det være en grunn for å prøve å gjøre det verre?

Jeg opplever og registrer en del som jeg reagerer på, som sagt er det mulig jeg tar feil…

Vi klarer altså å få masse fattigdom i et rikt land.

Vi klarer å kalle mennesker for de ”svake” i samfunnet. Altså vi setter folk som har møtt utfordringer som de fleste ikke kan forestille seg i en ”gruppe” som man kaller de ”svakeste”. Her vil selvfølgelig alle som har brukt dette uttrykket ha nok av unnskyldninger og bortforklaringer. Men det skjer hele tiden. Mange av disse ”svake” må jo være noen av de absolutt sterkeste vi har.

Vi setter ned utvalg, komiteer , granskninger osv for å ”se” på ting som ikke fungerer. Men vi gidder ikke å lytte til folkene som opplever problemene.

Vi har barnehager og skoler som forsøker å lære barna å ikke lyve, samtidig som voksne folk står å lyver på TV, internett osv

De prøver å lære barna å ikke mobbe, samtidig som voksne mobber både på TV, internett osv.

De prøver å lære barna å være snille og inkluderende, samtidig som voksne gjør motsatt på TV, internett osv.

De prøver å lære barna at alle har samme rettigheter og regler. Samtidig viser voksne at det ikke er slik på ekte.

De prøver å lære barna å si unnskyld vis de sårer noen. Samtidig viser voksne på TV, internett osv, at unnskyldninger kun skal gis vis det gagner en selv og alle muligheter for bortforklaringer er brukt opp.

De prøver å lære barna å fortelle det vis de ser noen som bryter regler eller er stygge med hverandre. Samtidig så har vi voksne på TV, internett osv. som holder kjeft om alvorlige ting, når dette kommer frem, så bortforklares det med ”ikke mitt ansvar” , ”kjenner ikke detaljene ” osv.

Kunne skrevet så mye, samtidig er det viktig å påpeke at det er veldig mange som jobber for å bli bedre. Men jeg synes det må stilles mye høyere krav iforhold til dette. Det må være mye mer sammenheng mellom det som blir forsøkt opplært og det som gjøres i praksis.

Skal slike holdninger bedres, så må det skje fra toppen og ned og ikke andre veien.

Håper folk tør å si ifra og håper media følger med. Det er ingen quix fix. Men falske løfter hjelper lite. Det blir som å pisse i buksa for å holde varmen. Litt digg i begynnelsen, så blir det enda kaldere…

Dette er noe mange sliter med.

Skal selvfølgelig dele mine tips.

Før hang som regel dressen fint fra 17.mai og var klar til jul. Nå derimot krymper den hele tiden mens den henger der, derfor må det tenkes nytt.

Jeg velger en bukse som er litt løs rundt livet og dropper belte, dette kan være litt ubehagelig i begynnelsen, men du vil sette pris på det når julemiddagen er trykt i trynet.

Så velger jeg en litt for stor kortermet skjorte. På denne måten slipper jeg slips og kan ha den øverste knappen åpen. Med korte armer så har en lufting. Erfaringen min tilsier at dersom en har langermet skjorte nedi buksen og med slips, så vil det føles som å sitte inni en badstu når kroppen febrilsk prøver å forbrenne alt jeg stapper i trynet under middagen.

Så lenge du ikke skal gå med sko inne, så fyller vonde finsko absolutt ingen funksjon.

Lykke til 🎅