Nesten hver gang jeg leser i media om psykisk helse så kommer ordet skam opp.

Jeg tror skam er noe mange føler på iforhold til egen psyke.

Jeg kan aldri si at jeg vet hvordan andre har det, vi er alle helt unike og selv om vi kan møte lignende utfordringer, så må alle være klar over at det er kun en selv som som føler og tenker.

Så når noen sier at de vet akkurat hvordan du har det, så stemmer ikke dette. Ingen vet akkurat hvordan du har det, men noen har gjerne opplevd lignende som du beskriver.

Skammen handler ofte om hvordan man tror andre tenker om en selv.

Jeg har hatt noen utfordringer som jeg har skammet meg over.

Jeg har tidligere skrevet en stil om min ”venn” OCD.

https://heilavede.com/2022/12/30/la-meg-presentere-en-venn/

En stund før jeg ble sykmeldte i 2019 så begynte dette å plage meg. Jeg hadde på dette tidspunktet ingen kunnskap om OCD. Og det plaget meg at jeg begynte å bli redd for tanker som jeg før aldri hadde brydd meg om.

Og jeg ville ikke dele de med noen og prøvde heller å bli kvitt dem (då kommer de selvfølgelig oftere).

Dette er en av fellene OCD får deg inn i. Av mange tusen tanker så begynner man å gi noen verdi. Hva sier dette om meg? Siden jeg reagere slik så må tankene bety noe? Begynner jeg å bli gal?

Det som jeg synes er litt uderkommunisert iforhold til OCD er at man trenger ikke å ha noen synlige tvangshandlinger ( eks vaske hender, sjekke låsen, banke i bordet osv ) . Tvangshandlingene kan være usynlige og foregå inni hodet. ( eks grubling, analyse, telling, tenke sånn og sånn osv. )

For meg så foregår det meste inni hodet. Derfor ser ingen det, og det er veldig vanskelig å si hvor mye tid man bruker på det.

Det betyr også at det kan komme hvor og når som helst.

Mange tuller med OCD og mange har litt OCD. Faktisk sier forskning at 94% opplever skremmende, upassende, osv tanker innimellom.

Jeg tuller med OCD selv og, men det er viktig å huske at for noen blir det et stort problem.

Jeg tror dette er noe mange kjemper en usynlig kamp mot. Mange skammer seg og tør ikke snakke om det.

OCD kan handle om hva som helst og skaper mye tvil.

Det ironiske er jo at mens man kjemper for å unngå visse tanker, så kommer de oftere. Når de kommer oftere så begynner vi å gi de verdi. Så begynner vi å gjøre handlinger for å redusere ubehaget.

Tanker er bare tanker.

Og vis du føler ubehag, redsel, frykt, vemmelse osv av tanker så sier det jo egentlig at dette er noe du ikke ønsker.

Jeg vet jo dette, men OCDen er en mester på å skape tvil.

Slik går jeg fortsatt i noen av fellene til OCD. Senest tidligere idag.

Når jeg går i fellen, så gjelder det å komme seg ut, ikke å rote rundt der.

Når jeg skriver dette så ”maser” OCDen i bakgrunnen. Den får meg til å tvile på innholdet, om jeg har skrevet feil, hva folk tenker osv.

Når OCDen min herjer kan det føles som å ha et konstant ”mas” i bakgrunnen som vil skremme meg, få meg til å tvile, ville tenke igjennom den tanken, den følelsen osv.

Derfor skal jeg avslutte, stilen blir aldri perfekt, men den er min😎

Jeg har OCD, men jeg skammer meg ikke lengre.

Ha en skamfri helg 💪