Sånn omtrent

En stund siden sist stil. Har begynt på mange, men komme liksom isje heilt imål. Eller eg komme i mål, men tvilen i meg gjør at eg isje dele.

Eg treffe mye hyggelige folk som spør om kossen det går. Det sette eg veldig pris på👍

Eg føle sjøl at kroppen fysisk e veldig bra. Har øve lengre tid fått trent og vært mye i aktivitet.

Mentalt så e d to skritt frem og et tilbake eller omvendt. Det e vanskelig å vite kor den usynlige grenså e. Åsså e jo tålmodigheten isje mi sterke side. D føles som eg har en kropp som takle stress dårlig. Vanskelig å forklare, men eg har alltid likt å ha en stressande hverdag, men nå tåle eg fortsatt lide av d.

Åsså e d veldig ulikt fra person til person ka som oppleves som stress. Noge som kanskje stresse meg ubevisst e at eg isje vet ka eg sga sammenligne med.

For vis målet mitt var å komme tilbake til sånn det var før eg blei sykmeldt, så ville jo det være å komme tilbake til noe som over tid e for belastende for meg.

Eg har nå vært utenfor arbeidslivet siden høsten 2019, eg har prøvd et par ganger og prøvd mye forskjellig uten å lykkes.

For ikke lenge siden fikk eg beskjed om at eg må søke om ufør. Dette skremte meg. Eg vet jo at d e sånn det fungere, men d e isje en kjekk melding å få.

Å få et nytt skriv som ramser opp alle ”svakheter” du har og alt du har forsøkt men ikke lykkes med er ikke hyggelig, selv om man er forberedt.

Jeg skjønner at alle de ulike systemene vi har prøver å gjøre jobben sin, men jeg tror det her er mulig å gjøre forbedringer.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger de siste årene jeg har mått lese igjennom dokumenter om alt som er ”feil” og ”sykt” med meg. Det gjelder fra NAV, lege, forsikringsselskap osv.

Tenk litt på det at når folk møter utfordringer, så skal de hele tiden få dette skriftlig påpekt gang etter gang.

Det er litt ironisk og tro at dette er veien å gå, jeg skjønner at noe må det være. Spørsmålet er vel om det går an å gjøres anderledes. Tror vi at den beste måten å sakte bygge opp folk på er å til stadighet minne de på alle ”svakhetene” eller kunne vi hjulpet folk til å finne styrkene sine og hjelpe de til å få troen på seg selv?

Eg orke isje skriva mer om dette, det er som det er. Min situasjon e sånn og d må eg forholde meg t.

Og eg forsette å prøva for å bli den beste versjonen av meg sjøl💪

På vei ud fra NAV, blei isje julabord iår heller🎅

Lämna en kommentar