Vis det rettes kritikk mot noen bedrifter eller instanser så vil disse forsvare seg med at de har gode systemer og rutiner for å behandle klager.

Jeg skal ta en kjapp oppsummering i hvordan dette egentlig fungere.

Først vil jeg si at jeg har full forståelse for at fastleger gjør feil eller glemmer ting. Jeg håper det blir gjort endringer for å gjøre arbeidshverdagen til fastlegene mye bedre.

Men det er visstnok bare klager som kan gi meg som pasient noe tilbake for ekstra belastning og feil. Samtidig er det viktig å gjøre med tanke på andre som opplever lignende og for at ”systemet” skal bli klar over utfordringer.

Jeg har jo allerede skrevet mye om hva som skjer vis en klager til Gjensidige, det kan de som er interessert lese i tidligere stiler.

Her kommer litt om det offentlige:

Jeg klaget til Statsforvalteren på min tidligere fastlege som glemte å sende henvisninger osv.

Statsforvalteren konkluderte med at legen hadde gjort feil og gav legen 5 uker på å besvare. Legen lot være å svare og saken ble avsluttet som læring??

Jeg sendte så en søknad om erstatning til NPE fordi jeg i perioden jeg ventet på å komme inn på henvisningen brukte masse penger på privat helsehjelp. NPE konkluderer med at det er skjedd en svikt og at henvisning er sendt 9 måneder for seint. Men dette er altså ikke nok til å ha rett på erstatning for penger brukt.

Klaget, fikk avslag og klaget videre til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Som ventet er svaret likt og dersom jeg skal klage på dette så må jeg ta det til retten.

Min lærdom oppi dette er at slike klageorgan osv kun er til for å trenere, gjøre det vanskelig og for at de skal beskytte seg selv.

Havner en i situasjoner der en skal klage eller kreve erstatning eller søke forsikring for noe som gjelder psykisk, så bør en ha penger til advokat og mye krefter. Sikkert andre som opplever det anderledes, men jeg er mildt sagt sjokkert over hvordan dette egentlig fungere.